Hvorfor cyberkriminalitet øker daglig i verden under COVID-19-pandemien?

Cyberkriminalitet er nå et tema som utgjør en svært reell og tilstedeværende fare for de fleste virksomheter.

Med datainnbrudd og statistikk over nettkriminalitet øker, mange selskaper går på tomgang, blottet for konsekvent sjelefred og mangel på reell sikkerhet for deres eller klienters data.

Nettkriminalitet inn 2020

Pandemien av COVID-19 og den pålagte lockdownen, har ført til at flere mennesker er innesperret hjemme med mange flere timer å tilbringe online hver dag og i økende grad stoler på Internett for å få tilgang til tjenester, de får vanligvis offline.

Farene ved nettkriminalitet har vært der i mange år, men økningen i prosentandelen av befolkningen koblet til Internett og tiden brukt på nettet, kombinert med følelsen av innesperring og angsten og frykten generert fra nedstengningen, har gitt flere muligheter for nettkriminelle til å utnytte situasjonen og tjene mer penger eller skape forstyrrelser.

Det er viktig å merke seg at noen mer sårbare deler av befolkningen, barn trenger å bruke mer tid på nett for tjenester som skolegang.

Denne seismiske endringen i hvordan vi lever livene våre og bruker Internett har ført til en spredning av e-kriminalitet.

Vanlige nettkriminalitetsteknikker, for eksempel phishing, har sett en pigg. Phishing er den uredelige praksisen med å få enkeltpersoner til å avsløre personlig informasjon, som passord og kredittkortnumre gjennom falske nettsider eller e-poster.

Nye data samlet inn av Google og analysert av Atlas VPN, et virtuelt privat nettverk (VPN) tjenesteleverandør, kaster mer lys over omfanget av dette.

Ifølge rapporten, i januar, Google registrerte 149 000 aktive phishing-nettsteder. I februar, det tallet nesten doblet seg til 293k. I mars, selv om, det antallet hadde økt til 522k – en 350% økning siden januar.

Land over hele verden rapporterer om en økning i nettkriminalitet under pandemien.

For eksempel, i Italia, postpolitiet, som er rettshåndhevelsesavdelingen som har ansvaret for nettkriminalitet, rapporterte om flere typer svindel og svindel som kom i form av annonser, e-poster, falske nettsider, men også gjennom telefonsamtaler og meldinger.

Nettkriminelle utnytter angsten og frykten som utløses av pandemien, ved hjelp av skadelig programvare, som virus, ormer, trojanske hester, løsepenge- og spyware, å invadere, skader, stjele eller kansellere personlige data på personlige datamaskiner.

Stjålne data kan deretter brukes til forskjellige ondsinnede formål, inkludert tilgang til bankkontoer og utpressing av ofrene i bytte mot løsepenger.

EN “Corona anti-virus” programvare har også blitt flagget til italienske politimyndigheter. Søknaden, BlackNet Rat, lover å beskytte brukerens enhet mot koronavirus, men istedet, det bryter datamaskinens sikkerhet og tar kontroll over datamaskinen, effektivt gjør den kriminelle i stand til å fjernkontrollere den.

En kraftig økning av falske eller upassende medisiner og medisinsk utstyr solgt til en svært høy pris for å angivelig kurere koronaviruset ble registrert på et økende antall nettsteder som er godt utformet av kriminelle.

I forbindelse med dette, en økning i handelen med forfalskede produkter sponset via e-poster og nettsider, inkludert hygieneartikler og ansiktsmasker, ble tatt opp.

Også, det italienske politiet rapporterte at i noen tilfeller legitime folkefinansieringskampanjer for å samle inn penger til støtte for helseinstitusjoner, under stort press de siste ukene, ble avviklet til alternative kriminelle lommer gjennom falske nettsider.

En annen vanlig svindel som finner sted på nettet i denne tiden med låsing, er løfter om falske investeringsmuligheter.

Dette fenomenet har blitt globalt, og både INTERPOL og FN har advart om spesifikke nettsvindler som dette knyttet til COVID-19.

I Storbritannia, en økning i svindel og angrep rettet mot bedrifter har også vært vitne til. For eksempel, e-poster som utgir seg for å forholde seg til regjeringens nye tilskuddsordning har stjålet penger eller lastet ned løsepengeprogramvare.

Økonomisk motiverte hackere har faktisk tjent på slike følelser av usikkerhet for å målrette bedrifter og spesifikt gjenopprette eksisterende ondsinnede programmer, som løsepengevare - som er en type ondsinnet program som brukes av hackere for å ta kontroll over filer i et infisert system – og deretter kreve store betalinger for å få dem tilbake.

For eksempel, selskaper som Cognizant, en leverandør av informasjonsteknologitjenester, rapporterte at den ble truffet av en “Labyrint” cyberangrep med løsepenger, som er et spesifikt angrep som involverer hackere som truer med å frigi informasjon på internett hvis målselskapet ikke betaler.

På et lignende notat, med hensyn til angrep mot andre sentrale organisasjoner og infrastruktur som aktivt håndterer virusresponsen, INTERPOLs cybercrime Threat Response Team har også advart om cyberkriminelle som bruker løsepengevare for å holde sykehus og medisinske tjenester digitalt som gisler, hindrer dem i å få tilgang til viktige filer og systemer inntil løsepenger er betalt.

Flere land har registrert cyberangrep fra ukjente hackere på bekostning av nasjonale helseinstitusjoner, ekstremt kritiske infrastrukturer under en pandemi.

I Italia, på 1^st april, et cyberangrep ble utført mot Spallanzani Hospital, et senter for fremragende forskning på koronaviruset.

En uke tidligere, også det spanske politiet har utstedt en advarsel om at hele datasystemet til Spanias sykehus ble målrettet i et cyberangrep av en løsepengeprogramvare som retter seg mot bedrifter og offentlige etater.

I løpet av samme uke, også Verdens helseorganisasjon (WHO) har blitt angrepet.

Samtidig, nedstengningen har også økt bekymringene for sårbare personer på nettet betydelig.

Mens barn, for eksempel, har stor nytte av e-skole, de er like mer utsatt for trusler som kommer fra internett: misbruk av fildeling, upassende innhold, og stell av barn for seksuelle formål er noen av farene deres foreldre bør være klar over i disse utfordrende tider.

Eldre, som vanligvis er avhengige av offline shopping og nå må kjøpe det de trenger fra internett, på samme måte finne seg selv mer utsatt for nettkriminalitet.

En annen bivirkning av den langvarige nedstengningen har vært en økende etterspørsel etter pornografi.

Bransjen har sett en økning i antall brukere, men det reises også bekymringer om at sårbare kategorier blir presset til utnyttelse, inkludert rusmisbrukere og barn som er smuglet av familier i nød.

Selv om risikoen for å bli angrepet vil forbli, noen avbøtende tiltak kan hjelpe brukere og arbeidsgivere.

For brukerne, det anbefales å være veldig på vakt mot phishing-e-poster og nettsteder, praktisere god cyberhygiene, bruk bare pålitelige wi-fi-nettverk og vurder å ta i bruk en passordbehandling for å unngå å bruke samme passord for flere nettsteder.

Det er også viktig å bruke doble kommunikasjonskanaler med motparter før du overfører sensitive data eller laster ned en fil fra en e-post som kan inneholde skadelig programvare.

Sender en SMS, en WhatsApp-melding eller foreta en rask samtale for å sikre at avsenderen er en kollega eller venn kan forhindre et nettangrep.

I stedet for å umiddelbart klikke på lenker i e-poster, det er tilrådelig å se etter informasjon fra pålitelige nettsteder.

Angående de kollektive telefonkonferansene, som brukes oftere, det er viktig å være oppmerksom på å dele skjermer eller sende skjermbilder som kan inneholde sensitiv informasjon.

Arbeidsgivere kan, blant annet, sørg for at en sikker ekstern tilgang til organisasjonens filer er satt opp, gi de riktige sikkerhetsfunksjonene og be ansatte om å unngå å jobbe med sine personlige datamaskiner.

Endelig, det anbefales at de gir ansatte passende kurs for å forbedre kunnskapen deres om cybersikkerhet.

Kreditt:

http://www.unicri.it/news/article/covid19_cyber_crime