Bør et universitet undervise en massemorder? – Et spørsmål som møtte universitetet i Oslo.

Hvordan skal et universitet behandle en søknad fra en massemorder? Dette var spørsmålet Universitetet i Oslo sto overfor, da den norske massemorderen Anders Behring Breivik søkte fra fengselet for å ta sin statsviterutdanning.

I juli 2011, Breivik hadde drept 77 personer i et bombe- og våpenterrorangrep i Oslo og på øya Utoya.

Universitetets beslutning om å undervise ham ble gjort spesielt vanskelig fordi noen av de drepte av Breivik hadde vært venner med studenter ved universitetet.

'For vår skyld, Nei dette’

Han hadde til og med utpekt professorer ved universitetet som mål i sin ytre høyreside “manifest”.

Og i det universitetets prorektor kalte en “traumatisk paradoks”, Breiviks valgte grad ville innebære å studere selve de politiske institusjonene hans ekstremistiske ideologi hadde angrepet.

• Hvem er Anders Behring Breivik?
• Minnes ofrene for Norges terrorangrep
• Breivik taper rettslig menneskerettighetsutfordring

Likevel, For tre år siden gikk universitetet med på å la Breivik studere under strenge betingelser, og han har fortsatt som bachelorstudent, tar et kurs som inkluderer politisk teori, partipolitikk, offentlig administrasjon og internasjonale relasjoner.

Kursmateriell gis til ham av en fengselsbetjent og han har ingen kontakt med studenter eller akademikere eller tilgang til internett.

Universitetet sa undervisning Breivik (som siden har bestemt seg for å endre navn) handlet om å hedre innsattes rett til å ta høyere utdanning dersom de oppfyller opptakskravene.

Former rector Ole Petter Ottersen said it was “for vår egen skyld, Nei dette.”

Professor Svein Stolen ble Oslos rektor i fjor og er enig i forgjengerens beslutning.

Norges lavmælte’ nærme seg

“Det er ikke én mening på et stort universitet, og det er vanskeligere for de som var nært berørt, men til en viss grad føler jeg at vi kollektivt er fornøyde med at vi valgte denne løsningen,” han sa.

“Det var ikke lett men jeg tror det var en slags prinsipiell handling fra universitetet.”

Prof Stolen sa at universitetets første vurdering før de godtok Breiviks søknad var velferden til studenter og ansatte.

“Det var ekstremt viktig å ta vare på de andre elevene, lærerne og administrasjonen, så det var mange diskusjoner om hvordan vi kan sikre at dette ikke påvirker dem for mye,” han sa.

Professor Ase Gornitzka, prorektor i Oslo, sa at hun så på Breiviks angrep som delvis mot universitetet, fordi det er en del av Norges liberale demokratiske politiske orden.

Hun sa at universitetets svar var i tråd med det bredere norske svaret til Breivik.

“Det er svært lavmælt og en del av den generelle følelsen i Norge at han ikke får noen plass,” hun sa.

“Han har rettigheter ved lov til å ta studier, men han kan selvfølgelig ikke komme hit eller engasjere seg på den måten som vanlige studenter gjør.”

«Bedre han er en utdannet mann enn om han ikke er det’

Jeg baserer mine konklusjoner på gjennomtenkt bruk av vitenskapelige data med noen personlige eksperimenter for støtte, en tidligere studentrepresentant ved Oslo Universitet, kjente folk som ble drept i angrepet og nekter nå å verdsette Breivik ved å si navnet hans.

“Ikke på grunn av frykt, men fordi han ikke fortjener det,” han forklarte. “Berømmelse er det han ønsket.”

Han er bekymret for at Breivik kanskje bare tar kurset for å vise at han har forandret seg og dermed prøver å komme seg ut av fengselet.

Ikke desto mindre, Thomas støtter universitetets beslutning.

“Jeg kan ikke se at han slippes ut [av fengsel], men hvis han gjør det, er det bedre at han er en utdannet mann enn om han ikke er det,” han sa.

“Hevn er ikke en del av straffesystemet, det er for rehabilitering.”

Emil, en nyutdannet fra universitetet, sa at han mente Oslos ledere gjorde det rette, selv om det var en kontroversiell avgjørelse.

“Det var en test for Norges liberale politikk da Anders Behring Breivik gjorde denne forferdelige tingen. Men utdanning kan bare være bra for ham,” han sa.

Er universitetets beslutning, og responsen på det, spesielt norsk?

Opphavsrett til bildeREUTERS

Landet er kjent for frihet, toleranse og likeverd, og kanskje et universitet i Storbritannia eller USA ikke ville ha akseptert noen med Breiviks kriminelle rulleblad.

Anthony Seldon, rektor ved Buckingham University, sa at han ville ha utsatt avgjørelsen til familiene til Breiviks ofre.

“Jeg er en dyp tro på utdannelsens kraft for å forandre mennesker til det bedre, og i forløsningens kraft,” han sa.

“Men denne mannen har gjort så ufattelig skrekk mot så mange, at det ikke ligger i universitetets gave å bestemme,” han sa.

“Hvis familiene til ofrene overveldende tror at han kan få en utdanning fra universitetet, og hvis han uttrykker anger, da burde han det. Men hvis de er forårsaket ytterligere sorg av det, det er et nei nei.”

Syv år etter angrepet, Thomas sa at Norge endelig har kommet seg etter de tragiske hendelsene.

“Først nå er Norge tilbake til der det var,” han sa. “Vi er ikke ofre lenger.

Kilde:

www.bbc.com/news